livberge verb MODERAT BOKMÅLlivberging verbalsubstantiv livberging FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[li:`v-] ETYMOLOGI se også livberging BETYDNING OG BRUK holde i live ; sutinere ; livnære EKSEMPEL han tjente så vidt nok til å livberge seg og familien SITATER et hvert skikkeligt menneske [må] kunne livberge sig ved jagt (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 460 1897) folk hugget ned av de smaa buskaper, de hadde haabet at kunne livberge (Sigrid Undset Kransen 296 1920) en ørliten grønnsakflekk som så vidt kunne livberge oss (Dag Solstad Spiraler 10 1965)