Det Norske Akademis Ordbok

linn

linn 
adjektiv
BØYNINGlint
UTTALE[lin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt linr
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, om berøring, grep, eller om bevegelse
 bløt
; varlig
; lett (og forsiktig)
SITATER
1.1 
om behandling, prosess som noe underkastes; især som førsteledd i sammensetninger
 mild
; svak
 | jf. linnkoke, linnsalte, linnsteke
1.2 
om måte å opptre på, ytre noe på
 varsom
; forsiktig
SITATER
  • tvivlen kommer lindt til orde
     (Henrik Ibsen Digte 159 1875)
  • et lindt vrøvleri
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 291)
     | uskyldig, fredelig
2 
litterært
 som (foregår eller) virker uten voldsomhet, uten (sjenerende) styrke
; mild
; blid
SITATER
  • sjøen lekte med linde skvulp
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 145)
  • linde susende sommervinde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 303)
  • dalens duft den linde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 212)
  • det lød både lindt og mildt
     (Henrik Ibsen Digte 124 1875)
  • et par ganger sprakte det høit og det lyddes som linne geværskudd
     (Carl Vestaberg Rev 11 1929)
  • dette linne, hundrevis av år gamle clairobscur
     (Tor Ulven Avløsning 115 1993)
  • møtedeltagerne satt rundt det ovale bordet i linn, lys bjørk
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
2.1 
mest dialektalt, om temperatur, vær
 mild
 | jf. linnvær
SITAT