Det Norske Akademis Ordbok

linjering

linjering 
substantiv
BØYNINGen; linjeringen, linjeringer
UTTALE[linje:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til linjere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å linjere(s)
2 
linjert(e) strek(er)
EKSEMPEL
  • rød og blå linjering
SITAT
  • kanelgule brevark med lyseblå linjering
     (Bjørg Vik Elsi Lund 54 1994)