Det Norske Akademis Ordbok

linjere

linjere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlinjerte, linjert, linjering
preteritum
linjerte
perfektum partisipp
linjert
verbalsubstantiv
linjering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[linje:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk liniieren, fra latin lineare, til linea 'linje'; til linje; se også linjering
BETYDNING OG BRUK
trekke opp, forsyne med rette linjer, særlig ved hjelp av linjal
EKSEMPEL
  • linjert papir
SITATER
  • regnskab og kontrabog … opgjort paa skillingen med blaa og rød liniert streg under
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 395)
  • papiret [var] ganske almindelig: Et enkelt kvartark, linjeret med temmelig tætte blaa linjer
     (Lys og Skygge 1908/nr. 4/7 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Spil om Liv og Død»
  • det enkle, linjerte brevarket
     (Johan Borgen Lillelord 38 1955)
  • de linjerer streker under hans kritiske overoppsyn, … [og] sager jevnt med streken
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • på nattbordet lå det skrivesaker, nærmere bestemt to blyanter og en linjert blokk
     (Lars Saabye Christensen En tilfeldig nordmann 53 2021)