Det Norske Akademis Ordbok

likskjending

likskjending 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; likskjendingen, likskjendinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
likskjendingen
ubestemt form flertall
likskjendinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til skjende, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å skjende, mishandle et lik
SITATER
  • overført
     
    publikum var uforberedt på forfatterens kritiske fremstilling av Roald Amundsens sydpolsferd og opplevde det som den reneste likskjending
     (Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 70 2000)
  • en grotesk likskjending på toppen av et mulig snikmord skjerpet medienes appetitt på mer
     (Knut Faldbakken Turneren 194 2004)
  • sånn som det er nå, kan jeg bli dømt for både uaktsomhet og likskjending, bare fordi jeg flyttet [den døde] fra badekaret til dammen
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)