ligg
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ligget 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ligget
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lig:]
ETYMOLOGI
til ligge
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
siden av en stein som vender nedover i et murverk
UTTRYKK
mure i ligg og bygg
mure i lodd og vater