Det Norske Akademis Ordbok

ligatur

ligatur 
substantiv
BØYNINGen; ligaturen, ligaturer
UTTALE[ligatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ligatura, avledet av ligare 'binde'; jf. ligament og ligere
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin, kirurgi
 underbinding av blodåre for å stanse blødning
SITAT
  • at amerikanske kirurgkolleger fortsatt bruker silke til omstikning og ligatur, er nok en detalj som forundrer mange av oss
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 20.11.2008)
1.1 
tråd brukt til slik underbinding
2 
sammenskrevet tegn
EKSEMPEL
  • æ er en ligatur av a og e
SITAT
  • sammenskriving av enkelte bokstavforbindelser (ligaturer) og forkortingstegn (abbreviaturer) [i «munkeskriften»]
     (Wilhelm Munthe Boknåm 29 1943)
2.1 
typografi
 to eller flere sammenstøpte bokstavtyper
 | jf. abbreviatur
3 
musikk
 to eller flere noter av samme høyde, bundet sammen med bue og fremført som én tone
3.1 
slik tone