Det Norske Akademis Ordbok

leucin

leucin 
substantiv
BØYNINGet; leucinet, leuciner
UTTALE[leusi:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, av leuc-, til gresk leukos 'hvit', og -in
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 essensiell aminosyre som er element i proteiner