Det Norske Akademis Ordbok

oppleser

oppleser 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av opplese med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som leser opp (litterært verk) for et publikum
SITATER
  • setninger … som lest høit av en forståelsesfull opleser virker ganske selvfølgelige og naturlige
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 215 1928)
  • oppleseren av egne dikt
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 93 1970)
     | om karakter i Misantropen
  • det [var] særlig én lærer som lønnet oss med å lese eventyr, og han var en benådet oppleser
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)