leiing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; leiingen, leiinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
leiingen
ubestemt form flertall
leiinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[læi`iŋ]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
lei, vrien person
SITATER
-
krók og lejing, løskarl, stygging
-
denna kom fyren han kan jeg nå se med en gang er en orntlig lejing