Det Norske Akademis Ordbok

leier

leier 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; leieren, leiere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
leieren
ubestemt form flertall
leiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[læi`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av leie med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som leier (særlig husrom) av en annen
 | til forskjell fra utleier; jf. leieboer
EKSEMPEL
  • eier og leier
SITATER
  • han var bleven fru Gottwalds leier og boede ovenpaa
     (Alexander L. Kielland Fortuna 145 1884)
  • kontoret [var] blit overladt ham for tre maaneder af den virkelige leier
     (Lys og Skygge 1908/nr. 10/8 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den stjaalne Ballon»
  • har De nogen anelse om, hvem den utenlandske leier er?
     (Stein Riverton Rosa Montanas diamanter 166 1925)
  • alskens skrammel fra den forrige leiers tid
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 98 1925)