Det Norske Akademis Ordbok

leieboer

leieboer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; leieboeren, leieboere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
leieboeren
ubestemt form flertall
leieboere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av bo med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor til leie (hos noen)
; person som leier husrom (hos noen)
 | jf. leier
SITATER
  • nogle, som ikke vare selvstændige leieboere, men kun logerede hos andre leieboere
     (Eilert Sundt Om Piperviken og Ruseløkbakken (1968) 20)
  • spekulanthuse bygget kun for fattige leieboere
     (Gabriel Finne To Damer 118 1891)
  • hun hilser paa leieboeren i første etage med smaa knis
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 165 1919)
  • du vet vel at Ivar hadde en leieboer her de siste par årene, før han forsvant?
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • [jeg] har intervjuet hver eneste leieboer i gården der
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • han er en leieboer i en leilighetsgård
     (Ole Paus Pauspoeten 29 2020)
     | fra visen «Leieboer»