langfant substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK foreldet, sjelden langveisfarende person ; landstryker ; tater | jf. fant SITAT hunden gjøede, som det var skrub eller langfant (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 291 1879)
