Det Norske Akademis Ordbok

pusher

pusher 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pusheren, pushere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pusheren
ubestemt form flertall
pushere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`ʃ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk pusher, avledet av verbet push 'dytte'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
slang
 narkotikalanger
 | jf. pushe
SITATER
  • krangel om et parti morfinbase nede på kaiene. Pusheren fikk ikke pengene sine
     (Helge Riisøen Taushetsplikt 89 1977)
  • han ække noen pusher, han ække noen profitør
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 55 1978)
  • når pusherne har mye heroin som de ikke får solgt i Oslo, finner de nye markeder andre steder
     (Arbeiderbladet 1996/13/6/1)
  • King røykte fortsatt sine egne pushere under bordet; magamål, nei takk
     (Morten Jørgensen Kongen av København 44 1997)
2 
slang
 person som i stor skala selger eller skaffer til veie forbruksvarer
 | jf. pushe
SITATER
  • jf.
     
    bildet som tegnes av moras legale pillepushere … er stygt
     (Dagbladet 10.09.2008/46)
  • jf.
     
    Platekompaniet … holder fortsatt stand som Norges fremste platepushere
     (Dagbladet 07.03.2002/38)