Det Norske Akademis Ordbok

landnåm

landnåm 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; landnåmet, landnåm
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
landnåmet
ubestemt form flertall
landnåm
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la`n:åm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt landnám; annet ledd avledet av nema 'ta'; jf. nåm
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende, især om forhold i norrøn tid
 det å ta land i besittelse
; landtilegnelse
SITATER
  • den gangen for tusen år siden, da de gamle nektet å betale skatt til norskekongen, da de drog over havet, og gjorde landnåm, og grunnla en republikk på Island
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 173 1954)
  • et landnåm på månen kan by på visse militære fordeler for dem som annekterer den
     (Torborg Nedreaas Vintervår 53 1982)
  • skritt for skritt erobret babenbergerne landet, i form av et langsomt landnåm
     (Elsbeth Wessel Wien 45 1999)
  • overført
     
    jeg gikk ned på feltet og videre mot vika der jeg visste at «onkel» hadde gjort sitt siste landnåm
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
1.1 
landområde tilegnet ved landnåm
2 
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
2.1 
det (på ulovlig vis) å ta, bruke annen manns jord
2.2 
bot for urettmessig bruk av fast eiendom
SITATER
  • nu bryter nogen haug eller nogen graver i anden mands jord efter gods uten eierens lov, han skal føre tilbake til grundeieren det som han fandt og betale landnam og jordspilde til grundeieren
     (Absalon Taranger (oversetter) Magnus Lagabøters landslov 107–108 1915)
  • i hjemmehagen måtte ingen ha flere dyr enn de han fødte på gården om vinteren, ellers måtte han bøte for grasran og svare landnåm
     (S. Hasund Vårt landbruks historie 35 1932)
     | jf. grasran