nåm - Det Norske Akademis ordbok

nåm

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; nåmet, nåm

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

nåmet

ubestemt form flertall

nåm

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[nå:m]

ETYMOLOGI

etter norrønt nám 'det å ta; plyndring; opplæring; lærdom', til nema 'ta; lære'; jf. tilsvarende dansk form nam

BETYDNING OG BRUK

i sammensetninger

det å ta (bort)

; det å ta til seg (kunnskap)

| jf. landnåm, boknåm