Det Norske Akademis Ordbok

landligger

landligger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; landliggeren, landliggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
landliggeren
ubestemt form flertall
landliggere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av ligge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
fisker i landligge
2 
foreldet
 sommergjest på landet
SITATER
  • den første landligger kan gjøre samme erfaring som den første svale: han gjør ingen sommer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 98)
  • enkle lægeråd for landliggere
     (A-magasinet 15.07.1933/2)