landligge
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; landligget 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
landligget
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd til ligge (verb)
BETYDNING OG BRUK
fiskeres eller sjøfolks tvungne opphold i land på grunn
av uvær
SITATER
-
[de var] ofte sammen, naar der var landligge(Johan Bojer Samlede verker IV 64)
-
ved landligge er han den som sitter i lugaren og løser kryssord når resten av mannskapet trekker i pussen for å gå i land og utforske omgivelsene