Det Norske Akademis Ordbok

landeier

landeier 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som eier land, grunn
; grunneier
SITATER
  • landeierne havde foretaget oprensninger ved vandets udløb for at sænke vandstanden
     (Amund Helland Topografisk-statistisk beskrivelse over Bratsberg amt I 133 1900)
  • det var i virkeligheten de store, rike slektene – landeierne og kjøpmennene i byene – som ordnet opp med styre og stell [i Storbritannia på 1700-tallet]
     (Richard Herrmann Over til London 41 1967)
  • til forskjell fra Danmark og Sverige har landet [dvs. Norge] ikke kunnet fostre en klasse av rike landeiere
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 14 2024)