Det Norske Akademis Ordbok

lakune

lakune 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lakunen, lakuner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lakunen
ubestemt form flertall
lakuner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[laku:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin lacuna 'fordypning, hull'; jf. lagune
BETYDNING OG BRUK
1 
manglende del (især i en tekst)
 | jf. hull
EKSEMPEL
  • håndskriftet har store lakuner
SITATER
  • jeg har abnormt dårlig hukommelse for navn og titler, det er en lakune i min utrustning for livet
     (Marie Hamsun Regnbuen 306 1953)
  • arbeide systematisk for å utfylle alle de mangler eller lakuner som ens morsmål har og alltid vil ha
     (Asbjørn Aarnes (red.) Poetikk fra Platon til Valéry 105 1986)
  • her avsløres lakuner i min kunnskap
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 26 1990)
  • det åpenbarer seg lakuner og motsetninger når historien skal gjenfortelles
     (Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 237 2000)
  • restituere lakuner i teksten ved hjelp av en annen versjon
     (Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 48 2005)
  • en påfallende lakune i teksten
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 174 2013)
2 
leksikografi
 ufullstendighet i en ordboks liste over oppslagsord
; lemma som burde vært med i en ordbok, men som ikke finnes der
SITAT
  • det aller meste av det som kommer inn av nye ord i NAOB er ikke nyord. Brorparten må anses som lakuner
     (Ordet 2020/nr. 1/20/1)