lemma
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; lemmaet, lemmaer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
lemmaet
ubestemt form flertall
lemmaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le´m:a]
ETYMOLOGI
via latin lemma, fra gresk lemma 'antagelse, innhold, tema, tittel', avledet av lambanein 'ta, gripe'
BETYDNING OG BRUK
1
klassisk filologi
ord i en skrevet tekst som en utdypende kommentar (f.eks.
i margen) knyttes til
2
leksikografi
det uthevede ordet som innleder en ordbokartikkel, og
som artikkelen handler om
; oppslagsord
3
logikk, matematikk
hjelpesetning som blir brukt ved bevisføring