Det Norske Akademis Ordbok

laetare

laetare 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[leta:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin laetare, substantivering av laetare (verb i imperativ) 'gled dere, fryd dere; juble'; betegnelsen kommer av åpningen i introitus til fjerde søndag i fasten, jf. også Jes 66,10
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
 fjerde søndag i faste
 | jf. gaudete
SITATER
  • dette brev, som var gjort på Forberg på Frøsø i Jemtland onsdag næst før søndag Lætare
     (Edvard Bull Jemtland og Norge 48 1927)
     | sitert etter diplom
  • jf.
     
    vel har hver høitid i kirkeåret sine gleder – adventstiden har sin søndag Gaudete og fasten sin søndag Lætare
     (St. Olav 1938/nr.14–15/113)