Det Norske Akademis Ordbok

diplom

diplom 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; diplomet, diplomer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
diplomet
ubestemt form flertall
diplomer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diplo:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin diploma, fra gresk diploma 'noe som er dobbelt sammenlagt'; avledet av diploos 'dobbelt'
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 (offentlig) dokument, brev, aktstykke fra middelalderen (især med rettslig innhold)
 | jf. diplomatarium
EKSEMPEL
  • norske diplomer som kilder til historien
SITAT
  • det fins et diplom datert 14. november 1370 som forteller at kongen gir det han eier i Fjell … til Mariaalteret
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
2 
utstedt dokument som beviser rettighet, tittel, utmerkelse e.l.
SITATER
  • skogbruksselskapets diplom på veggen
     (Hans Børli Dag og drøm 43 1978)
  • tre kvinner på pallen, med premie og diplom
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • han [fikk] diplom av Italias president for å ha reddet en jente
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
  • universitetene var [blitt] private skurkebedrifter som delte ut diplomer og grader til alle som hadde penger til å betale
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • hun holder opp et diplom fra borgerlig konfirmasjon
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)