diplom
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; diplomet, diplomer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
diplomet
ubestemt form flertall
diplomer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diplo:´m]
ETYMOLOGI
via latin diploma, fra gresk diploma 'noe som er dobbelt sammenlagt'; avledet av diploos 'dobbelt'
BETYDNING OG BRUK
1
historie
(offentlig) dokument, brev, aktstykke fra middelalderen
(især med rettslig innhold)
| jf. diplomatarium
EKSEMPEL
-
norske diplomer som kilder til historien
SITAT
-
det fins et diplom datert 14. november 1370 som forteller at kongen gir det han eier i Fjell … til Mariaalteret
2
utstedt dokument som beviser rettighet, tittel, utmerkelse
e.l.
SITATER
-
skogbruksselskapets diplom på veggen
-
tre kvinner på pallen, med premie og diplom(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
-
han [fikk] diplom av Italias president for å ha reddet en jente(Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
-
universitetene var [blitt] private skurkebedrifter som delte ut diplomer og grader til alle som hadde penger til å betale(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
-
hun holder opp et diplom fra borgerlig konfirmasjon(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
-
intet sted skulle være bedre for mann og barn å være enn «hjemme hos deg», skrev Henriette Schønberg Erken til husmødrene. Som lærerinne med diplom i husstell fra skoler i Edinburgh og Berlin hadde hun høy troverdighet(Hege Duckert Norsk kvinnehistorie på 200 sider (2022) 100)