introitus
substantiv
BØYNINGen; introitusen, introituser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
introitusen
ubestemt form flertall
introituser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intro:´itus]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin introitus 'liturgisk tekst som synges eller leses ved innledning
av gudstjeneste', av latin introitus 'det å gå inn, inngang; adgang
til et sted; inntreden', avledet av introire 'gå, komme, tre inn'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, om katolske forhold
innledende ledd i messen, hvor en liturgisk tekst (hentet
fra davidssalmene) synges (eller leses)
2
kirkevesen, om protestantiske forhold
inngangssang
3
musikk
innledning, åpningsstykke i (større) kirkemusikkverk
| jf. preludium
SITAT
-
i første sats, Introitus («Requiem med Kyrie»), veksler klagen så vidunderlig skjønt med den himmelske trøst(Arbeider-Avisa 21.03.1929/4)
3.1
selvstendig komposisjon av samme karakter som introitus
SITAT
-
musikkstykker som er sjelden å høre, som «Introitus» av Conrad Baden(Rjukan Arbeiderblad 23.08.1987/11/2)
4
anatomi
åpning, inngang til hulrom eller spalte (særlig brukt
om skjedeåpningen (introitus vaginae))
SITAT
-
27 av fødeenhetene anga at barnet blir lagt på mors mage før avnavling og 14 at barnet vanligvis holdes under introitus før avnavling(tidsskriftet.no 26.11.2013)