løyping
substantiv
BØYNINGen; løypingen, løypinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
løypingen
ubestemt form flertall
løypinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[løi`piŋ]
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt
oppkok av fiskeavfall, skyller, tang o.l., brukt som dyrefôr
; løype
SITAT
-
den saakaldte «løiping», der koges til føde for kreaturerne