Det Norske Akademis Ordbok

løyen

løyen 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLløyent, løyne
nøytrum
løyent
flertall
løyne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[løi`(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -en av verbet dialektalt løye, av norrønt hlǿgja 'få til å le, more, glede' eller av substantivet løye, av norrønt lǿghi, jf. tilsvarende dansk form av substantivet løyer (flertall)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 som vekker latter
; morsom
; latterlig
; snodig
; rar
SITATER
  • han er saa løien – Lauritz
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 122 1882)
  • det var nu allikevel løient at se det
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 248 1918)
  • de var saa kokende løine, begge to
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 138 1918)
  • det er saa løie med mig
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 138 1887)
  • det ville bli så løye, mente jenta
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 34 1987)
  • fantastisk var det, alt sammen, rett og slett heilt fabelaktig! Også så løye da
     (Morten Jørgensen Kongen av København 17 1997)