Det Norske Akademis Ordbok

løsøre

løsøre 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt lauss eyrir; motsatt fastr eyrir; se øre
BETYDNING OG BRUK
kollektivt
 rørlige eiendeler
 | til forskjell fra fast eiendom
SITATER
  • folk som overfaller andre enn dem som lager eller råder til strid, de er ubotamenn og har forbrutt gods og fred, land og løsøre
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 163 2024)
     | jf. ubotamann
  • våben og andet ypperligt løsøre
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 30)
  • overført, spøkefullt
     
    for nogenlunde at beholde forstand og andet løsøre sat vi tilslut likesaa godt paa huk [i vognen] og lot læggemusklene fjære
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 180 1923)
  • Paulinerordenen er ophevet i Sovjetrussland og dens eiendommer og løsøre konfiskert
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 116 1935)
  • han gir Jimmy en hjelpende hånd med pikk og pakk, rydder løsøre i kasser og kartonger
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 189 1985)
  • unyttig løsøre
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 22 1999)