Det Norske Akademis Ordbok

kynding

kynding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kyndingen, kyndinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kyndingen
ubestemt form flertall
kyndinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çy`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kynding, jf. norrønt kundingi, beslektet med kynde
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 kjenning
; bekjent
SITAT