MODERAT BOKMÅLen; kjenningen, kjenninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjenningen
ubestemt form flertall
kjenninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kjenne, avledet med suffikset -ing; i muntlig betydning forkortet form av kjenningsmelodi
BETYDNING OG BRUK
1
særlig sjømannsspråk
det å merke (se, høre, føle) noe (som så vidt ligger innenfor
grensen for det som det er mulig å registrere)
; (umerkelig) kontakt, berøring
| jf. føling og landkjenning
EKSEMPEL
-
få kjenning av land
SITATER
-
har en fra havet kending af Ronden?
-
kameratbaatene [prøvde] at holde kjending med hinanden(Johan Bojer Samlede verker IV 199)
-
snart forsvandt den sidste kjending af Europa for vore blikke
-
de kunde ta kjenning paa, hvor garnene skulde overbord(Johan Bojer Samlede verker IV 73)
-
jeg fikk en kjenning i beinet på oppvarmingen og klarte ikke løpe for fullt i konkurransen(Dagbladet 29.06.2012/31)
2
person i forholdet til den eller de personer vedkommende
er kjent med
; bekjent
EKSEMPEL
-
han er en gammel kjenning av meg
SITATER
-
en kjending af ham
-
vi var kendinger før
-
[Ellings] kjendinge og venner
-
vår gamle kjenning, det miskjente forfattergeni, satt fremdeles innerst i en krok i kaféen med et uferdig manuskript foran seg
-
kjenning på byen
UTTRYKK
en kjenning av politiet
muntlig
person som har hatt med politiet å gjøre, især som er
tidligere straffet
-
[han er] en gammel kjenning av politiet og regnet som en meget farlig forbryter(Verdens Gang 12.02.1951/4)
-
fyren er securitas-vekter, og han var tidligere en slags kjenning av politiet, fordi han som ung var en del av det høyreekstreme miljøet(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
3
muntlig
melodi eller snutt som
innleder (ev. avslutter) et bestemt program eller innslag i radio,
fjernsyn e.l.
SITAT
-
her i landet begynner ikke sommer’n på ordentlig før kjenningen til Reiseradioen er på lufta(Aftenposten 12.06.2010/del 3/6)