kynde
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kyndet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kyndet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çy`n:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt kyndi
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
naturlig egenskap
; natur
SITAT
-
det kræver baade kløgt og kynde at luttre Oslos vanskelige lynne