kvitter
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kvitteret 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kvitteret
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi´t:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
småfuglelåt
SITATER
-
smaafugles skyldløse qvidr
-
fuglenes kvidder
-
fuglens kvitter
-
en fugl fløi op av engens tuer og strøk med et skvattrende kvidder bort paa en tistelstrant
-
det yrer av kvitter i solen
-
vannheksen hadde skremt fuglene vekk, hun likte ikke kvitteret
1.1
overført
menneskelig tale (særlig kvinners og barns lyse stemmer)
som minner om fuglestemmer
EKSEMPEL
-
man hørte et kvitter av glade barnestemmer
SITATER
-
[damene] hvisker mod hverandre i hidsig kvidr
-
stillheten er trykkende etter at de asiatiske jentene har forduftet med sitt asiatiske kvidder
2
(tomt og tankeløst) snakk
; prat
SITATER
-
hvert spørgsmål genlydsfattigt slår tilbage de med kvæk og kvidder
-
hold op med den uskyldige kvidr bag brystvernet