Det Norske Akademis Ordbok

kvidder

kvidder 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kvidderet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form flertall
kvidderet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi´d:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kvidder, tilsvarer kvitter
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
ikke et kvidder
 | ikke det kvidder
ikke det minste
  • en mand har giftet sig med en ung pike som han ikke skjønner et kvidder av
     (Dagbladet 1929/286/3/5 A.H. Winsnes)
  • jeg har tre ganger fått tredobbelt røntgen-dose under foten …, men det har ikke hjulpet det kvidder
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 49)
  • Andrea hadde fått det for seg at al-Jazeera virkelig var kanalen sin, selv om hun ikke forsto et kvidder arabisk og ikke hadde planer om å lære det heller
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
  • dosere for en gjeng utlendinger som ikke skjønte et kvidder av det hun sa
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 65 2016)