Det Norske Akademis Ordbok

kviting

kviting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kvitingen, kvitinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvitingen
ubestemt form flertall
kvitinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi:`tiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hvítingr, avledet av hvítr; se hvit; jf. suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
kvitunge
2 
arkaiserende
 hvitt offerdyr (offerlam)
SITAT
  • kappe hodet av kvitinger
     (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 279 1975)