kvikkert
substantiv
BØYNINGen; kvikkerten, kvikkerter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvikkerten
ubestemt form flertall
kvikkerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi´k:ərt]
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, nå sjelden
kvikk person
; kvikkas
SITAT
-
vær så vennlig som å spre dere litt, sier [konstabelen] irritert. – Spre dig sjæl du tjukken! er det en kvikkert som svarer