kverve substantiv BØYNINGen; kverven, kverver genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall kverven ubestemt form flertall kverver UTTALE[kvæ`rvə] ETYMOLOGI jf. kvarv BETYDNING OG BRUK dialektalt bånd av vidje (eller ståltråd) brukt til å holde en grind lukket SITAT [han] klemte leet til, smættet kverven nedpaa (Hans E. Kinck Ungt folk 65 1924)
