kverve
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kverven, kverver 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kverven
ubestemt form flertall
kverver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvæ`rvə]
ETYMOLOGI
jf. kvarv
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
bånd av vidje (eller ståltråd) brukt til å holde en grind
lukket
SITAT
-
[han] klemte leet til, smættet kverven nedpaa