Det Norske Akademis Ordbok

kverve

Likt stavede oppslagsord
kverve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkvarv, kvervet, kverving
preteritum
kvarv
perfektum partisipp
kvervet
verbalsubstantiv
kverving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvæ`rvə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av (eller etter) norrønt hverfa
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller arkaiserende
 svinge, svirre rundt
; virvle
SITATER
  • røk kvarv ikke fra ljorene
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 65 1915)
  • billeder kvarv for hende
     (Sigrid Undset Husfrue 377 1921)
2 
dialektalt eller arkaiserende
 komme av syne
; forsvinne
EKSEMPEL
  • solen kvarv bak åsen
SITATER
  • det kverver bort som eventyrsyner
     (Fridtjof Nansen Nord i tåkeheimen 95 1911)
  • i det samme hun hadde sagt det, kvarv hun bort
     (Regine Normann Nye eventyr 2 1926)
  • nu kvarv det bort, rædselen, spøkelsessynerne
     (Sigrid Undset Kransen 355 1920)