Det Norske Akademis Ordbok

kvernkall

kvernkall 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd kall
BETYDNING OG BRUK
1 
vannhjul med skovler som med en jerntapp står i forbindelse med oversteinene i en kvern
 | jf. kall
SITATER
  • mangen kværnekal af hans arbeide snurrede rundt i de smaae fossefald
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 47 1852)
  • hver gang han skulde male, tog kværnknurren fat i kvernkallen og stansede kværnen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 169 1879)
  • den sidste kulden hadde lagt svær is om kvernkallerne
     (Chr. Skredsvig Møllerens Søn 10 1912)
1.1 
lite vannhjul satt opp som leketøy i bekk
SITATER
  • bækkerne blinked nedover, og Germunds smaa nysmidde kværnkaller kilte rundt i solen
     (Hans E. Kinck Hugormen 206 1898)
  • på programmet står også en rekke aktiviteter for barn, blant annet … fløting i minitømmerrenna og snekring av små kvernkaller
     (Laagendalsposten 07.08.2019/4)
2 
i folketro
 overnaturlig vesen som lever i fosser og av og til stanser kvernene så man ikke får male
; kvernknurr
SITATER