Det Norske Akademis Ordbok

kall

Likt stavede oppslagsord
kall 
substantiv
BØYNINGen; kallen, kaller
UTTALE[kal:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt karl, se kar
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 (eldre) mann
; gamling
; gubbe
SITATER
1.1 
spøkefullt, mest i bestemt form entall
 ektemann
EKSEMPEL
  • kællen
     | mannen min
    ; jf. kona
dialektalt, overført
 gammelt tre, ofte med inntørkede eller avkuttede grener
SITAT
  • å-ja, du er sejg, du gamle kall; men det båder knapt, for du står for fald
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 91)
mest dialektalt
 aksel i innretning drevet med vannkraft, hestevandring e.l., især loddrett aksel i (primitiv) mølle eller kvern
 | jf. kvernkall, vindkall
SITATER