kveik adjektiv BØYNINGkveikt nøytrum kveikt FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kvæik] ETYMOLOGI i avlydsforhold til kvikk BETYDNING OG BRUK dialektalt livlig ; sprek ; rask SITAT han ble så vák og kveik (Mikkjel Fønhus Jerv 137 1959)
