Det Norske Akademis Ordbok

kuvending

kuvending 
substantiv
BØYNINGen; kuvendingen, kuvendinger
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kuvende, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart, om fartøy
 det å kuvende
; det å vende om ved å falle helt av for vinden
SITATER
  • [det] maa være hensigten [med opplæringen] at lære elevene at forstaa f. ex. hvorledes seilene virke under stagvending og kovending
     (Morgenbladet 19.02.1866/2/1)
  • et evig kryss … – stagvending eller kuvending eftersom været er
     (Tidens Tegn 1933/282/3/3)
1.1 
180 graders vending
SITAT
  • det [at elven møtte en bergrygg] medførte en ordentlig kuvending; vannet måtte renne i nesten stikk motsatt retning
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2 
overført
 plutselig og fullstendig endring av mening, fremgangsmåte e.l.
EKSEMPEL
  • partiets kuvending i bompengepolitikken
SITATER
  • et folk, som slaar i bordet, indtil det blir fare og saa gør kuvending
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 46 1901)
  • [kunstkritikeren] Müller-Walde har gjort akkurat den samme kuvending
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 127 1949)
  • den franske presidenten Mitterrands såkalte ku-vending i den økonomiske politikken
     (Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud (red.) Mot et globalisert Norge? 311 2001)