kurskorrektor
substantiv
BØYNINGen; kurskorrektoren, kurskorrektorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kurskorrektoren
ubestemt form flertall
kurskorrektorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[-kore´ktor]
ETYMOLOGI
annet ledd fra latin corrector 'en som retter', til corrigere 'rette', se korrigere; jf. suffikset -tor; jf. uttrykket korrigere kursen
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
instrument til å kontrollere eller korrigere et fartøys
kurs (ved peiling av et himmellegeme)