Det Norske Akademis Ordbok

kursivering

kursivering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kursiveringen, kursiveringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kursiveringen
ubestemt form flertall
kursiveringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kursive:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kursivere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
typografi, filologi
 det å kursivere
SITAT
  • Renberg [smører] på med spørsmålstegn, kursivering og innett banning
     (Vinduet 2003 LBK)
2 
typografi
 sats i kursiv