kupling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kuplingen, kuplinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuplingen
ubestemt form flertall
kuplinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`pliŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å kuple(s)
2
bevegelig skjøtestykke (av metall) til å feste en vannslange
til en kran, eller til å forbinde rør med
3