Det Norske Akademis Ordbok

kupering

kupering 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kuperingen, kuperinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuperingen
ubestemt form flertall
kuperinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kupe:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kupere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
om landskap
 det å være gjennomskåret av dype grøfter, elveleier e.l.
; det å være kupert
SITATER
  • tomtens sterke kupering
     (Byggekunst 1921/nr. 3/39)
  • åpent og lettløpt terreng med god fremkommelighet og moderat kupering
     (kondis.no 02.05.2021)