kummin
substantiv
BØYNINGen; kumminen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kumminen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku´m:in]
ETYMOLOGI
trolig via svensk kummin, fra latin cuminum 'karve', fra gresk kyminon, fra semittisk; samme ord som kummen
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
[kjøttbollene] var kraftige og krydret blant annet med et snev av kummin(dn.no (Dagens Næringsliv) 22.02.2016)