Det Norske Akademis Ordbok

kultkontinuitet

kultkontinuitet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd kult; annet ledd kontinuitet
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie
 sammenhengende kultisk praksis på et bestemt sted fra én tidsalder til en annen (særlig fra hedensk til kristen tid)
SITATER
  • sammenhengen fra hedensk til kristen tid så [professoren] mest i det han kalte kultkontinuiteten, noe Mære er et godt eksempel på. Den kristne kultus overtok det gamle kultstedet og førte videre den makt som var lokalisert dit fra gammelt
     (Trønder-Avisa 24.09.1990/13)
     | jf. kultus
  • man fant det riktig å plassere denne steinen i alle fall i nærheten av de gamle ættegravhaugene. Slik sett kan vi her ha å gjøre med en form for kultkontinuitet
     (Terje Spurkland I begynnelsen var fuþark 117 2001)
     | om runestein på Nordre Dynna