Det Norske Akademis Ordbok

kontinuitet

kontinuitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kontinuiteten, kontinuiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontinuiteten
ubestemt form flertall
kontinuiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntinuite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. fransk continuité, tysk Kontinuität, fra latin continuitas (genitiv continuitatis), avledet av continuus 'sammenhengende, uavbrutt', av continere 'holde sammen'; jf. kontinuere
BETYDNING OG BRUK
1 
ubrutt sammenheng
; glidende overgang
EKSEMPEL
  • bevare kontinuiteten
SITATER
  • [det blir ingen] kontinuitet i bibliothekets styrelsesmåde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 318)
  • erindringen er hovedredskapet for selvets kontinuitet
     (Trond Berg Eriksen Augustin 192 2000)
  • billedkraft og generalitet, kontinuitet og fokus, permanens og fleksibilitet er motsetninger som utelukker hverandre
     (Ulf Grønvold Lund & Slaatto 8 1988)
  • feminin kjærlighet er preget av kontinuitet, mens menns [kjærlighet] er mer diskontinuerlig
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
2 
matematikk
 det at en funksjons kurve er uten brudd eller spring