Det Norske Akademis Ordbok

kultivator

kultivator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kultivatoren, kultivatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kultivatoren
ubestemt form flertall
kultivatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kultiva:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, avledet av middelalderlatin cultivare; jf. tysk Kultivator, engelsk cultivator; se kultivere og suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
landbruk
 harv med fjærende tinder som brukes til å dypbearbeide jord