Det Norske Akademis Ordbok

harv

harv 
substantiv
BØYNINGen; harven, harver
UTTALE[harv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt harfr
BETYDNING OG BRUK
1 
redskap med tinder eller valser til bearbeiding av jord etter pløying
SITATER
  • stolte hest… kan trække plog og harv
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 325)
  • dog tykkes mig, som om I svigter det ord, at adelskab forpligter, – som om, med hakke, plog og harv, I mulder ned kong Beles arv
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 107)
  • horva drog han på åkeren i taug
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 13 1929)
  • vi hadde to jernploger og en harv
     (Per Imerslund Videre i passgang 57 1944)
  • bonden har kjørt en overfladisk harv gjennom jorda
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 31 1985)
  • høyvender, slåmaskin og harv
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 184 2021)
2 
redskap til bearbeiding av grusdekke o.l.